Et produksjonskooperativ er Den føderale loven om produksjonskooperativer. Juridisk enhet - samvirke

2024 Forfatter: Howard Calhoun | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 10:37

Forretninger er ikke bare et middel til personlig berikelse, men også en måte å gi betydelig økonomisk støtte til det området eller en annen enhet der segmentet av små eller mellomstore bedrifter er betydelig utviklet. Når de vet dette, støtter de fleste selvstyreorganer aktivt (noen ganger ikke engang på papiret) borgerinitiativene.

En av disse forretningsformene er et produksjonssamvirke. Dette er en frivillig (!) Sammenslutning av eventuelle borgere på medlemsbasis med det formål å drive produksjonsvirksomhet. Som regel er medlemmer av kooperativet personlig involvert i produksjonsprosessen eller støtter den teknisk eller materiell. Hvert samvirke er en juridisk enhet. Uansett har hver av deltakerne et personlig aksjeinnskudd. Den returneres hvis den ansatte forlater selskapet.

Ethvert produksjonssamvirke er et foretak stiftet for å tjene penger. Hvis det er fastsatt av de inngående dokumentene, i sin virksomhetandre juridiske personer kan delta. Det er det co-op er.

Federal Law

Alle aktiviteter til slike foretak er regulert av den føderale loven, som ble vedtatt 10. april 1996. I tillegg, i tillegg til den, ble den føderale loven "Om produksjonskooperativer" datert 8. mai 1996 vedtatt. Deres generelle bestemmelser omhandler følgende problemer:

• Definisjon av et produksjonskooperativ.
• Grunnleggende rettigheter og plikter for medlemmene.
• Organisering og avvikling av et foretak.
• Andre spørsmål som vi vil vurdere i denne artikkelen (de er også nedfelt i den føderale loven "Om produksjonskooperativer", men i en mer kortfattet form).

Det er umiddelbart fastsatt ved lov at charteret for et foretak ikke skal være i strid med grunnloven, så vel som andre lover i den russiske føderasjonen.

Hvor mange medlemmer av kooperativet?

I henhold til nasjonal lovgivning kan medlemmene av produksjonsforeningen ikke være mindre enn fem personer. Det er slått fast at de kan være både statsborgere i vår stat og undersåtter av fremmede makter. Denne lille (mellomstore) bedriften er ikke forskjellig fra andre organisasjoner som opererer i landet vårt.

I tillegg har statsløse personer lov til å delta. Som vi allerede har sagt, kan en annen juridisk enhet ta del i organisasjonens aktiviteter. Selskapet kan gjøre dette gjennom sin representant på grunnlag godkjent av stiftelsesdokumentene.

Hvemkan være medlem av samvirkelaget?

Enhver person over 16 år som har gitt aksjeinnskudd til allmennaksjefondet kan bli medlem. Viktig! Det er tillatt å ha personer som har gitt et aksjeinnskudd, delta i den direkte ledelsen av foretaket, men ikke tar personlig arbeidsdeltakelse i virksomheten. Antallet slike personer kan ikke være mer enn 25 % av antallet medlemmer som selv betjener produksjonskooperativet. Dette sikrer en rettferdig andel av fortjenesten som genereres fra salg av produkter.

Mutual Fund Sizes

Lovgivningsmessig er størrelsen ikke fastslått på noen måte. Det kan være tvil om samvirkeforetakets evne til å oppfylle sine forpliktelser, men i dette tilfellet sier loven at alle deltakere i denne type foretak også bærer personlig (datterselskap) ansvar for alle oppståtte gjeldsforpliktelser.

Hva er det laget for?

Som vi allerede har sagt, forfølger opprettelsen av et produksjonskooperativ kun profitt. Samtidig kan det nyopprettede foretaket delta i enhver aktivitet som ikke er forbudt på vårt lands territorium. Vær oppmerksom på at for produksjon av visse varegrupper er det nødvendig å skaffe spesielle lisenser i tillegg.

Board

Møte for medlemmer av samvirkelaget er hovedorganet i styret. Dersom antallet medlemmer overstiger femti, kan det fattes vedtak om å opprette et eget tilsynsutvalg. Hvis vi snakker omutøvende organer, så spilles deres rolle igjen av dets styre (eller/og formannen i samvirkelaget).

Viktig! Medlemmer av styret (og styreleder) kan bare være personer som er personlig involvert i virksomheten til organisasjonen, som dens medlemmer. Merk at det er umulig å være medlem av representantskapet og styret samtidig.

Når holdes generalforsamlingen?

Det er lovfestet at generalforsamling for alle andelslagets medlemmer kan innkalles i alle tilfeller som på en eller annen måte vedrører virksomheten i foretaket. Selv om det er eksepsjonelle situasjoner der innkalling til denne typen møter er strengt obligatorisk:

• I tilfelle godkjenning av charteret eller, om nødvendig, endringer i det.
• Definer retningen for organisasjonen.
• I tilfelle opptak eller utelukkelse fra medlemskapet i samvirkelaget gjennomføres.
• I tillegg er møtet nødvendig for å fatte vedtak om fastsettelse av størrelsen på aksjefondet, samt for eventuelle endringer vedrørende rasjonell bruk av selskapets midler. I tillegg er støtte til entreprenørskap (å skaffe investeringer) også umulig uten godkjenning av slike tiltak fra medlemmene av organisasjonen.
• Uten denne begivenheten er det selvfølgelig umulig å opprette en tilsynskomité, samt oppsigelse eller aksept av enkelte utøvende funksjoner av andre organer i komiteen. Men hvis vedtekten gir tilsynsmøtet rett til å løse slike spørsmål på egen hånd, holdes ikke møtet.
• Det er nødvendig hvis du er iI et kooperativ dannes en revisjonskommisjon eller dens virksomhet avsluttes.
• Ved godkjenning av årsrapporter, konklusjoner av revisjoner eller revisjoner, samt fordeling av overskudd mottatt som følge av samvirkets virksomhet.
• Møtet holdes også dersom selve organisasjonen er gjenstand for avvikling.
• I tillegg er det nødvendig i tilfelle opprettelse eller avvikling av filialer av foretaket.
• Til slutt samles medlemmer av samvirkelaget dersom det blir besluttet å melde seg inn i andre fagforeninger og foreninger.

Dermed er et produksjonskooperativ et fullverdig foretak med egne kontrollerende og utførende organer.

Andre møtedetaljer

Hvis det følger av vedtekten, kan medlemsmøtet fatte andre beslutninger. I tilfelle en slik rett tildeles dette organet, må mer enn 50 % av alle deltakere i foretaket som personlig deltar i virksomheten være til stede på møtet samtidig. Avgjørelsen tas ved enkel avstemning, basert på resultatet av opptellingen av stemmene. Noen andre metoder kan imidlertid introduseres, men alle må tydelig gjenspeiles i foretakets charter. Uavhengig av størrelsen på andelen deres, har hvert medlem av andelslaget rett til én stemme.

Hvis vi snakker om å endre charteret for en organisasjon eller dens omorganisering (det eneste unntaket er tilfellet med transformasjon til et forretningspartnerskap eller selskap) og likvidasjon, kan en avgjørelse bare tas hvisdersom minst ¾ av andelslagets medlemmer stemte på ham. Et foretak kan omorganiseres til et forretningspartnerskap eller selskap bare hvis beslutningen om å gjøre det tas enstemmig.

I tilfelle det er påkrevd å akseptere eller ekskludere en borger fra organisasjonen, kan vedtak om dette fattes med minimum 2/3 av stemmene. Alle spørsmål, hvis løsning utelukkende ligger innenfor møtets kompetanse, kan ikke overføres til jurisdiksjonen til andre eksekutivkomiteer dannet som en del av foretaket.

Om tilsynskomiteen

Som allerede nevnt, med en økning i størrelsen på andelslaget over femti medlemmer, kan det opprettes et tilsynsutvalg ved vedtak fra møtet, hvis funksjoner også umiddelbart bør nedfelles i vedtekten. Vi har allerede sagt at bare et medlem av organisasjonen kan være medlem av en slik komité. Antall komitémedlemmer, samt varigheten av deres fullmakter, bestemmes av resultatene fra møtet.

Det valgte representantskapet har rett til å velge sin egen leder. Utvalgsmøter avholdes ved behov, men minst en gang hvert halvår. Til tross for sine fullmakter har ikke medlemmene av representantskapet rett til å utføre vesentlige handlinger på vegne av hele samvirkelaget. Og omvendt, saker som utelukkende avgjøres av tilsynsorganet kan ikke avgjøres av et møte med andelshavere.

Andre ledende organer i foretaket

Utøvende organer tjener til å kontrollerealle daglige funksjoner i virksomheten. Så hvis det er flere enn ti personer i samvirkelaget, er det påkrevd å velge medlemmer til styret. Funksjonstiden gjenspeiles umiddelbart i vedtektene. Den behandler alle produksjonsspørsmål som oppstår i samvirket i perioden mellom generalforsamlingene til dets medlemmer. I hans kompetanse er løsningen av alle oppgaver som ikke kan mestres av andre utøvende organer.

Leder styreleder. Han velges av alle andelslagets medlemmer på generalforsamlingen, og kun disse personene kan være kandidater. Hvis foretaket allerede har klart å opprette et tilsynsutvalg, blir kandidatene til styreleder fremmet av ham. I alle fall må hans krefter være strengt beskrevet i charteret.

Så det er umiddelbart nødvendig å fastsette perioden hvor formannen har rett til å arbeide, tydelig beskrive bredden av hans fullmakter, spesielt når det gjelder retten til å råde over eiendommen til organisasjonen. I tillegg legges følgende opplysninger inn i hoveddokumentet på obligatoriske vilkår: lønnsbeløpet, konsekvensene av å forårsake skade og tap for bedriften.

Dersom samvirket allerede har et styre, bør vedtekten også inneholde en liste over saker som styreleder har rett til å avgjøre selv.

De fullmakter som er gitt ham er som regel nok til å arbeide på vegne av samvirkelaget uten å gi ham en egen fullmakt. Han kan representere samvirkelaget i alle kommunale og statlige myndigheter, samt forv alte (innenfor klart definerte grenser) eiendomorganisasjoner. Bare han har rett til å inngå avtaler og signere fullmakter (spesielt de som er underlagt substitusjonsretten), åpne og stenge brukskontoer, ansette og sparke nye ansatte (hvis denne klausulen er i charteret). I alle fall er styrelederen fullt ut kontrollert av generalforsamlingen for medlemmene i organisasjonen.

Om revisjonskommisjonen

I tilfelle det blir nødvendig å kontrollere det økonomiske arbeidet i et foretak, kan en særskilt kommisjon velges av generalforsamlingen. Dersom antallet medlemmer i foretaket er mindre enn tjue, kan det oppnevnes én revisor til denne stillingen. Ikke i noe tilfelle kan et medlem av revisjonskommisjonen være ansatt i et annet utøvende organ i kooperativet.

Kommisjonen er tillagt en fullstendig kontroll av foretakets økonomiske tilstand for siste rapporteringsperiode. I tillegg kan den revidere den økonomiske delen etter særskilte instrukser fra generalforsamlingen for medlemmer av andelslaget, representantskapet og samtidig mer enn 10 % av organisasjonens arbeidere.

Sjekker på eget initiativ fra medlemmer av kommisjonen er også tillatt. Alle medlemmer har rett til å kreve at enhver leder av foretaket leverer alle nødvendige økonomiske og materielle rapporter og andre dokumenter.

Resultatene av inspeksjoner legges frem for diskusjon av generalforsamlingens medlemmer, samt representantskapet. Dersom kompetansen til medlemmene i revisjonsutvalget ikke er nok til å avklare enkelte komplekse regnskapsspørsmål, har de rett til å involvere eksterne revisorer (eller revisjonsselskaper), dersomde har lisens til å utføre aktiviteter av etablert form.

Viktig! Hvis revisjonen ble forespurt av 10 % av de ansatte i kooperativet, betales hele kostnaden for å ansette revisorer (om nødvendig).

Hva er produksjonssamvirkets ansvar?

For alle oppståtte forpliktelser er organisasjonen ansvarlig for all eiendom den har. Samvirkeforetakets charter gir også bestemmelser om beløpet og betingelsene for subsidiært ansvar, som pålegges alle medlemmer av organisasjonen, uavhengig av størrelsen på deres opptaksandel. Selskapet er ikke ansvarlig på noen måte for de enkelte ansattes forpliktelser. Loven «Om produksjonskooperativer» sier det samme.

Bare i tilfelle et andelslagsmedlem må betale gjeld, hvis verdi overstiger totalprisen på hele hans eiendom, har også lov til å inndrive hele sin andel. Imidlertid kan det udelelige fondet og andre finansielle eiendeler til foretaket ikke påvirkes på noen måte. Dermed er et produksjonskooperativ en klassisk bedrift med tilleggsansvar.

Liste over grunnleggende dokumenter

Det blir kort, siden et slikt dokument kun er bedriftens charter. Den må inneholde hele navnet på organisasjonen, samt informasjon om den faktiske plasseringen. Det er i charteret at all informasjon om størrelsen på aksjeinnskuddene, samt om betingelsene for utbetalingen, skal være tilgjengelig. Den inneholder også informasjon omansvar for medlemmer av kooperativet i tilfelle brudd på prosedyren for innføring av dem, samt på betingelsene for personlig arbeidsdeltakelse i virksomheten til virksomheten. For enkelte overtredelser kan bøter eller andre tiltak bli brukt, informasjon om dette er også lagt inn i charteret.

I tillegg bør det foreligge informasjon om fordeling av overskudd og tap, samt en detaljert beskrivelse av ansvaret til produksjonssamvirket og alle dets medlemmer. Funksjonene og fullmaktene til alle utøvende organer er beskrevet i sin helhet og i detalj, inkludert de tilfellene hvor avgjørelser kan fattes av styrelederen på eget grunnlag.

Hvis det er snakk om oppsigelse av medlemskap i organisasjonen, så er også informasjon om fremgangsmåten for innbetaling av aksjeinnskudd inkludert i dokumentet, og prosedyren for å ta opp nye medlemmer og ekskludere ansatte fra bedriften bør også være ansett. Den beskriver også i detalj selve prosessen med å forlate medlemskapet i kooperativet, samt alle tilfeller der et medlem av organisasjonen kan ekskluderes fra det. Det legges også inn data om alle eksisterende filialer, samt om mulig prosedyre for omorganisering og fullstendig avvikling. I løpet av virksomheten til organisasjonen kan annen informasjon som er nødvendig for dens arbeid legges inn i produksjonskooperativets charter.

Om transformasjon…

Som vi gjentatte ganger har nevnt, kan foretaket ved enstemmig vedtak i generalforsamlingen omorganiseres med stiftelse av et interessentskap eller en forretningsenhet. Prosedyren for en slik overføring er fastsatt ved lov, den bør styres av all produksjon ogforbrukersamvirke.

Hvilke rettigheter har andelshavere?

For det første har hver ansatt rett til å delta i virksomheten i virksomheten, og har også én stemme på generalforsamlingen. Ansatte kan også velges til alle utøvende organer, samt kontrollkommisjoner.

Dersom det er grunnlag for det, har medlemmer av virksomheten rett til fritt å komme med forslag til optimalisering av organisasjonens virksomhet, samt å rapportere identifiserte mangler i ledernes arbeid. I tillegg har alle medlemmer av produksjonssamvirket rett til sin andel av overskuddet som ble mottatt som følge av virksomhetens produksjonsvirksomhet.

Hvert medlem av kooperativet kan til enhver tid be om all nødvendig informasjon fra organisasjonens tjenestemenn, samt når som helst trekke seg fra medlemskapet, hvoretter han er pålagt å betale et beløp tilsvarende størrelsen av hans aksjeinnskudd. Dersom rettighetene til en arbeidstaker er krenket, har han rett til å henvende seg til rettsmyndighetene, herunder til å klage på vedtak fra styremedlemmer, som på en eller annen måte krenker interessene til samtlige medlemmer av samvirket.

Selvfølgelig fastslo charteret (og lovene i Den russiske føderasjonen) retten til å motta lønn, som beregnes ut fra mengden av den ansattes personlige arbeidsdeltakelse i organisasjonens aktiviteter. Generelt finnes all denne informasjonen i loven "Om produksjonskooperativer", som vi snakket om ovenfor.

Forpliktelser til andelshavere

Den ansatte er pålagt å betale aksjeinnskudd, samt delta iorganisasjonens aktiviteter, og tar direkte arbeidsdeltakelse i den. I tillegg er han forpliktet til å følge det interne regelverket i alt og følge andre regler som ble vedtatt av styret i samvirkelaget. Alle deltakere i produksjonssamvirket bærer også subsidiært ansvar, som skal dekke alle oppståtte gjeldsforpliktelser til selskapet.

Om fordeling av overskudd

Utdeling av overskudd skjer både på grunnlag av den ansattes personlige arbeidsdeltakelse og størrelsen på hans aksjeinnskudd. Hvis vi snakker om medlemmer av kooperativet som ikke tar personlig arbeidsdeltakelse i organisasjonens arbeid, fordeles overskuddet mellom dem under hensyntagen til størrelsen på det personlige aksjeinnskuddet. I tilfelle det fattes et passende vedtak i generalforsamlingen, kan deler av de mottatte midlene fordeles mellom ansatte. Prosedyren for å dele overskudd mellom dem i dette tilfellet bør være strengt regulert av foretakets charter.

I tillegg fordeles pengene som gjenstår etter å ha bet alt alle skatter og andre obligatoriske innbetalinger også mellom medlemmene i samvirkelaget. Merk at beløpet på disse midlene som deles mellom medlemmene av organisasjonen ikke bør overstige 50 % av det totale overskuddet, siden alt annet bør rettes mot utvikling av produksjon og sikring av foretakets samlede soliditet.

Som en konklusjon…

For øyeblikket, i vårt land, er denne formen for å drive forretning den minst vanlige. Poenget er at i dette tilfelletdet kreves å finne et stort antall kvalifiserte medarbeidere som vil yte en personlig arbeidsinnsats til utviklingen av selskapet. I tillegg inspirerer ikke subsidiert ansvar, som må holdes ansvarlig for feil eller forsettlig uredelighet fra ledelsen, potensielle investorer og ansatte med optimisme.

Med et ord, utviklingen av entreprenørskap i landet vårt avhenger lite av kooperativer.