2024 Forfatter: Howard Calhoun | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 10:37
Olje er en av de viktigste eiendelene i landet vårt, siden ikke bare statens økonomiske stilling, men også energisikkerheten direkte avhenger av det "svarte gullet". En av pilarene i den innenlandske oljeraffineringsindustrien er Syzran-raffineriet.
Litt av historien
De første produktene til denne kraftige bedriften gikk rett til fronten. Det skjedde 22. juli 1942. I de vanskelige årene inkluderte anlegget bare en termisk crackingstasjon og et sekskuberbatteri, som raskt ble evakuert fra Tuapse-raffineriet. Tot alt jobbet 360 ansatte, inkludert kun 14 ingeniører. Til tross for dette produserte Syzran-raffineriet produkter av utmerket kvalitet.
Etter bare noen få måneder med heroisk arbeid fra arbeiderne, som faktisk jobbet i friluft og sov bare noen få timer om dagen, var anlegget fullt i drift. Innen det 43. drivstoffet, som ble utstedt av Syzran-raffineriet, kunne minst to tusen T-34-tanker fylle drivstoff.
Etterkrigsår
Selvfølgelig var hele etterkrigstiden preget av en stadig økning i produksjonen og en fullstendig modernisering av virksomheten. Planen for dette arrangementet ble godkjent allerede i 1954. I 1960 kunne Syzran-raffineriet skryte av toppmoderne produksjonsmetoder som ble ansett som banebrytende på den tiden.
18 nye prosesseringsenheter ble lansert, og utvalget av produserte drivstoff og smøremidler ble også kraftig utvidet. I tillegg inkluderte listen over produserte produkter til og med svovelsyre, som er et presserende behov for landets stadig voksende bilpark.
Allerede i 1976 ble fabrikkens produkter, som alltid utmerker seg ved den høyeste kvaliteten, eksportert til 30 land i verden, inkludert mange europeiske land. I de samme årene ble produksjonen av AI-92 og 93 mestret.
Ny tid
Siden oljeraffinering alltid har vært etterspurt, overlevde Syzransky Oil Refinery OJSC ganske komfortabelt selv de vanskelige 90-tallet, mens fullstendig kaos hersket i andre industrisektorer. Siden aksjonærene i bedriften alltid har vært ekstremt innflytelsesrike mennesker, tillot de ikke at det tekniske utstyret ble plyndret, og byggingen av oljeraffineriet (nye verksteder) stoppet ikke selv da.
Allerede i 2001 ble det nyeste prosessanlegget satt i drift, noe som gjorde det mulig å produsere 6,0 millioner tonn høykvalitets drivstoff per år. I dag er det allerede halvoffisielt referert til som "plantens hjerte". Og dette er ikke overraskende: gitt det sterkt økte behovet for landets bilpark innen drivstoff, samthard konkurranse som hersker i dette markedet, kan idriftsettelse av dette verkstedet med rette betraktes som bedriftens andre fødsel.
Rosneft
Etter at han begynte i Rosneft Oil Company, begynte en æra med fullstendig modernisering, som anlegget aldri har sett maken til. Spesielt ble hovedvekten lagt på at det produserte drivstoffet var i samsvar med de strengeste internasjonale miljøstandardene. I tillegg ble oppgaven satt til å bringe nivået på oljeraffinering til 85 % innen 2015. Hvis målet nås, kan bedriften med rette betraktes som ikke bare det beste innenlandske raffineriet, men også et av de mest produktive oljeraffineriene på global skala.
Dette vil ikke bare øke prestisjen til raffineriet dramatisk, men vil også bidra til å tiltrekke seg nye investorer, hvis penger vil bli brukt ikke bare til å produsere utmerket drivstoff, men også til å hjelpe hele byens infrastruktur.
Alt tyder på at denne oppgaven vil bli fullført i tide. Allerede i 2011 ble en unik hydrogenproduksjonsenhet satt i drift på anleggets territorium, som snart vil tillate anlegget å gå over til produksjon av miljøvennlig drivstoff. I tillegg ble det lansert nye butikker for ultraeffektiv katalytisk cracking, som ikke bare dramatisk øker dybden av prosessering av råvarer, men også reduserer kostnadene for selve produksjonsprosessen betydelig.
Omsorg for miljøet
Den nyeste teknologien handler ikke bare om å øke volumeneprodusert drivstoff og reduserer mengden avfall, men også en kraftig forbedring av kvaliteten. Til dags dato har byens oljeraffineringsindustri allerede mestret produksjonen av diesel, som fullt ut oppfyller Euro-4-standardene, samt Euro-3-standardbensin. Innen neste år vil selskapet gå fullstendig over til produksjon av drivstoff og smøremidler som oppfyller den strengeste Euro-5-standarden.
Miljøytelse av produksjon
Da ELOU-AVT-6-komplekset ble lansert i 2001, ble syv "gamle" installasjoner tatt ut på en gang, hvis miljøegenskaper ikke lenger oppfylte selv de mildeste standardene. Det er praktisk t alt ikke noe system for UV-bestråling og desinfisering av avløpsvann ved Syzran-bedrifter, men det aktuelle raffineriet lanserte en lignende teknikk for 13 år siden.
I tillegg ble det i 2010 introdusert en ny produksjonsstasjon for svovelsyre med bedre luftrenseanlegg. Dens egenskaper er slik at i dag er nivået av skadelige utslipp fra bedriften 21 % lavere (!) enn gjeldende standarder.
Årlig bevilger ledelsen av anlegget minst 300 millioner rubler til miljøverntiltak. Planteøkologer utfører daglig full overvåking av miljøet og kontrollerer utslippsnivået. I tillegg jobber et mobilt laboratorium utstyrt med de mest moderne gassanalysatorene hele tiden med å kontrollere luftens renhet.
Støtte urban infrastruktur
Anlegget betaler ikke bare enorme skattefradrag til fordel for hele staten, men bærer også en betydelig sosial belastningå sørge for byen. Tross alt, i dag har antallet ansatte allerede vokst til nesten 2,5 tusen mennesker, og dette er befolkningen i en hel byblokk! Spesiell oppmerksomhet rettes tradisjonelt sett mot den yngre generasjonen.
Så, i 2012 ble det bygget en barnehage for nesten 300 plasser, beregnet ikke bare for barn av raffineriansatte, men også for unge familiemedlemmer fra andre urbane industribedrifter. Ledelsen av anlegget donerte 120 millioner rubler til byggingen av barnehagen. Byggingen av andre trinn er allerede planlagt, siden denne førskoleinstitusjonen bare dekker 75 % av behovene til fabrikkarbeiderne.
Med et ord kan dette oljeraffineriet med rette betraktes som en bydannende bedrift.